By Published On: mai 20th, 20228,3 min read

I dag, 20. mai er FNs verdensdag for bier. Den kan feires med å bruke litt tid på å sette seg inn i hvorfor de er så viktige, de utfordringer vi får om vi mister dem og hvordan vi kan hjelpe til med å bevare dem.

Bier er livsviktige, de sørger at blomstrende planter skal kunne formere seg og står for en tredjedel av maten på bordet. Ifølge Det internasjonale naturpanelet (IPBES) er omkring 75 prosent av avlingene innen landbruket i verden avhengig av pollinatorene. De estimerer verdien av pollineringen globalt til å være omkring 351 milliarder dollar.

I store deler av verden er bestander av humler og andre bier under sterkt press, og noen steder har de kollapset. I dag er en tredel av villbiene utrydningstruet, men vi tar ikke godt nok vare på dem og leveområdene deres. FN oppmuntrer til å gjøre konkrete tiltak for å bevare og beskytte dem. Heldigvis kan du og jeg gjøre en innsats for å hjelpe dem!

Det blir færre bier på grunn av menneskene

Menneskelig aktiviteter som intensivt landbruk, utbredt bruk av plantevernmidler og forurensing, har mye av skylden for at biene er utrydningstruet. Dersom det blir for få bier, vil ikke det bare frata verden for arter, men også få store konsekvenser for menneskene og økosystemet vårt.

 

I norge er kulturlandskap som slåtteeng og slåttemyr og kystlynghei levested for mange av våre bier. Jeg har laget en liten dokumentar om hvordan dette står i fare for å bli borte fra norsk natur. Filmen ser på gjengroing og intensivering av landbruket som fører til at det ikke lenger slås eller beites, og konsekvensene av dette. Det første vi kan gjøre for biene er med andre ord se på landbrukspolitikken vår og prøve å endre denne. 

Geriljagartnere

Gerilja-gardening som begrep refererer ifølge Wikipedia til konseptet med å drive hagearbeid på en tomt eller et område som du ikke eier eller har lovlig rett til å bruke. Som regel dreier dette seg om områder som forlatte urbane tomter eller andre byområder som ikke passes på eller vedlikeholdes av noen.

Geriljagartnere finnes nesten overalt, men de er ingen samlet bevegelse. Noen vil bare plante litt blomster på jordflekken mellom asfalten og husveggen, mens andre lager store, organiserte hager på forlatte bytomter og andre igjen pynter opp midtrabatten på en motorvei. De ser på dette som en politisk protest knyttet til spørsmål som landrettigheter og jordreformer. Aktivistene er ofte miljøvernere og inspirert av permakultur, og aksjonene er en form for proaktiv sivil ulydighet. 

Et av geriljagartnerens viktigste våpen er en frøbombe. Bomben er rett og slett et sammenpresset stykke fuktig jord med levende vegetasjon som kan slippes på en landområde som trenger vegetasjon. De første frøbombene ble laget av kondomer fylt med plantefrø, vann og gjødsel. Disse bombene ble kastet inn på jordflekker som ikke var i bruk i New York. Målet var blant annet å gjøre nabolagene mer trivelige.

Geriljahagen

Kari Gåsvatn har skrrevet boka “Geriljahagen”, en engasjerende og inspirerende bok om mat som politikk, om hvordan du kan bli en geriljagartner, og om viktigheten av å ta maten tilbake fra det kapitalintensive, konserneide megalandbruket. Gåsvatn reiser en rekke livsviktige spørsmål: om avvikling av insektvennlig landbruk, om fôrimport fra land der sprøyting fra fly forgifter befolkningen, og om hvordan en ny generasjon miljøvernere kan bli bondens beste venn.

Boka inspirerer urbane dyrkere, bønder og miljøbevegelsen til å stå sammen om å bevare mikrolivet i jorda og forankre maten i lokale landskap. Et naturnært og regenerativt landbruk kan stabilisere klimaet og sårbare økosystem.

“Dette er obligatorisk lesning for alle som bryr seg om landbruk, klima og miljø. Boka gir mot og kunnskap til å rette opp ryggen og stå i mot kravene fra den globale matmakta. Boka gir forbrukerne bedre grunnlag til å ta valg som gavner artsmangfoldet, klima- og egen helse!”

Ragna Kronstad, agronom og kommunikasjonsrådgiver i Sabima

 

Hva kan du gjøre?

Her har jeg samlet noen tips til hva du kan gjøre for å hjelpe bier, humler og andre pollinerende insekter:

1. La hagen “forfalle”

Det enkleste tipset er rett og slett å la det være litt rotete i hagen. Ikke klippe plenen to ganger i uken. Still inn plenklipparen på høyeste nivå, sånn at kløver og andre lavere blomster blir ståande igjen. Klipp gjerne forskjellige delar av plenen på forskjellig tidspunkt, sånn at det alltid vil være steder med litt lengre gress. La det vokse til og la noen deler av hagen være litt rufsete. Døde greiner og strå danner naturlige levesteder for insektene, og død ved gir et økt mangfold av insekter, sopper og lav. La løvetanna blomstre.

2. Invitér de ville plantene inn i hagen

Har du hage kan du gi viktige bidrag ved å legge til rette for de ville plantene. La det gamle Seljetreet stå, det er et viktig tre for insektene om våren. Om våren er gåsunger på Selja den aller viktigste matkilden til mange humler. Kløver, blåklokker, erteblomster, tistler, prestekrage, og rød jonsokblom er eksempel på kjente blomsterarter som er viktige for mange humler senere på sommeren. Noe av det viktigste hageeiere kan gjøre, er faktisk å la humla suse og la hagen gro litt vilt med løvetann og andre ville blomsterplanter.

3. Plant planter med nektar og pollen

Har du en hage eller balkong, ja da kan du være med å hjelpe humlene. Her kan du nemlig plante humlevennlige planter, som gir mat til humlene hele sesongen. Særlig hageblomster i byer er viktige matkilder for humler, bier og andre insekter. Ved å plante planter med mye nektar og pollen som blomstrer gjennom hele sesongen legger du til rette for at de pollinerende insektene får mat gjennom hele sommeren. Det aller beste for pollinatorene er om du har en hage/balkong full av ville planter, men det finnes også gode alternativer blant hageplanter. På lahumlasuse.no finner du liste over humlevennlige planter.

4. Ikke sprøyt gift i hagen

Gift i hagen er unødvendig. Mange sprøytemidler inneholder stoffer som påvirker humler og andre insekter negativt, og kan enten drepe dem eller svekke retningssansen deres. Sprøytemidler er også ofte skadelig for andre dyr, som fugler, små pattedyr og amfibier.

5. Slå et slag (med ljå) for slåttemarka

Kulturlandskap og slåttemarker er artsrike blomsterenger som gjennom mange år har blitt skapt gjennom årlig slått og høsting, uten å bli gjødslet. Her finnes det mange ville planter som humler og andre pollinatorer elsker. En hel fjerdedel av plantene og dyrene som er i fare for utrydning i Norge er tilknyttet dette kulturlandskapet. Ved å slå et slag for slåttemarka kan du hjelpe humlene og bidra til å ivareta et utrolig mylder av biomangfold. Ljå er fortsatt det beste redskapet å slå en eng med. God trening er det også!

6. Lag en humlekasse eller insektshotell

Du kan hjelpe bier, humler og andre insekter med et sted de kan formere seg. Bygg og sett ut insektshotell eller humlekasser i bortgjemte hjørner i hagen din! Naturvernforbundet har laget fine forklaringer på hvordan du bygger både et insekthotell og en humlekasse.

7. La humlene være i fred

På våren våkner humledronningene fra dvalen, og da er de sultne. Det første hun trenger å gjøre, er å spise pollen og nektar. Men etter en hel vinter i dvale, trenger hun mye hvile. Forskning viser at hun kan finne på å hvile opptil en time i strekk, før hun begir seg ut på neste flytur! Derfor kan man ofte observere humledronninger som sitter stille, og mange tror at dette betyr at de trenger hjelp. Det høres kanskje hyggelig ut å kunne mate en stakkars humledronning med litt sukkervann eller honning, men dette kan faktisk være svært skadelig for humlene!

8. Tenk utenfor hagen

Ta initiativ til gjøre noen deler av nærmiljøet å være blomsterrike. Kanskje kan du være litt geriljagartner og erobre en skråning eller en del av fellesarealet og forvandle den til blomstereng. Øke bevisstheten til andre ved å dele denne informasjonen med venner, kjente og ditt lokalsamfunn. Og begynn å handle fra bærekraftige produsenter.

Hvem er Sabima?

Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. Sabima jobber for å endre landbrukspolitikken, spre kunnskap om økologiske sammenhenger og for å engasjere barn og voksne i bieproblematikken.

Sabimas viktigste bidrag for å redde biene er å få politikerne til å tilrettelegge for landbruk over hele landet som inkluderer slått og beite. HAr du lyst til å støtte deres arbeid? Send SABIMA til 2160, gi kr 50 hver måned, VIPPS et valgfritt beløp til 10341 eller Bli fadder 

I dag, 20. mai er FNs verdensdag for bier. Den kan feires med å bruke litt tid med å sette seg inn i hvorfor de er så viktige, de utfordringer vi får om vi mister dem og å intensivere bevaringsarbeidet.

De har fått sin egen dag, biene. Hvert år den 20. mai markeres bienes dag verden over. For bier er livsviktige, men vi tar ikke godt nok vare på dem og leveområdene deres.

Del denne historien, velg plattform!

Skrevet av:

Adrian Minde, stolt pappa, filmskaper, lærer, gründer, mediepotet, teknologi-nerd, spurs-fan, skiboms, syklist, vagabond og internett-nerd. Heng deg med på min ferd.
Kontakt meg

Kommentarer

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Lignende innlegg

Hvis du likte det du nettop lese, kan du utforske de andre artiklene nedenfor:

Tilbake til oversikten