De fleste har ikke et kommunikasjonsproblem.
De har et beslutningsproblem.
Du starter ikke med hva du skal si. Du starter med hva du faktisk mener.
Når det er klart, kommer resten av seg selv.
Vet du hva du vil være synlig for?
Mange tar beslutningen om å bli mer synlige. Færre tar beslutningen om hva de faktisk skal stå for.
Det er det første steget. Og det er det de fleste hopper over.
Si det høyt er et gratis arbeidshefte som tar deg gjennom ni øvelser, fra uklart til presist. Resultatet er én setning du kan bruke overalt.
Retning før tempo.
Du jobber mye. Du leverer. Men av og til, gjerne sent på kvelden, sitter du med en urolig følelse av at noe ikke stemmer.
Det er ikke motivasjonen det er noe galt med. Det er ikke innsatsen heller.
Det er at retningen ikke er helt klar. Og når retningen er uklar, hjelper det ikke å øke tempoet.
Jeg går inn der det stopper. Ikke for å inspirere, men for å hjelpe deg å tenke klart nok til å ta de riktige valgene.
Er dette deg?
Kjenner du deg igjen?
→ Du står foran en beslutning som vil sette retning i flere år. Du vet at du ikke kan ta den på magefølelsen alene.
→ Du vil bli mer synlig, men budskapet føles enten for internt, for utvannet. Eller begge deler.
→ Du leder i endring og merker at tempoet øker raskere enn retningen blir klar.
→ Du skal overbevise noen som ikke er i rommet ditt til daglig. Styret, eierne, offentligheten. Ordene må holde.
→ Du vil bygge noe eget, tjene penger på det du kan, men vet ikke hvor du skal starte.
Slik arbeider jeg.
Jeg starter ikke med strategien. Jeg starter med spørsmålet ingen andre har stilt ennå.
Vi satt rundt et bord. Kaffe. Papirer. Folk som hadde jobbet med dette lenge.
De hadde mange ideer. Alt kunne fungere. Alle hadde gode grunner. Diskusjonen gikk i sirkler på den rolige måten slike diskusjoner gjør, der ingen er uenige på en måte som setter seg, men der ingenting heller lander.
Så spurte jeg: «Hva mister verden hvis dere slutter å finnes?»
Det ble stille. En ekte stillhet.
Den som hadde vært der lengst, svarte uten å heve stemmen: «Da mister vi kunnskapen om hvordan dette holdes i live.»
Der skiftet samtalen retning. Plutselig var det tydelig hva de var. Og etter det ble alt enklere.
Det spørsmålet tok ti sekunder å stille. Det er det enkleste spørsmålet jeg vet. Og det spørsmålet stilles sjeldnest i rom der alle allerede har begynt å mene noe.
Noen spørsmål kan ikke stilles innenfra.
De trengte ikke visjonen. De trengte spørsmålet.
Hvordan vi kan samarbeide
En god strategi lever ikke i en skuff.
De fleste strategiprosesser ender med et dokument ingen bruker. Flotte formuleringer. Gjennomarbeidet design. Og så ingenting.
En strategi er ikke et diplom. Det er et verktøy. Det skal brukes hver dag, justeres ofte, og være enkelt nok til at alle husker hva det sier.
Det er det vi jobber mot.
02 Beslutninger
De fleste utsetter de vanskelige valgene. Vi tar dem. Konkret, med konsekvens, og på en måte du kan stå i.
Ting jeg tenker på.
Innsikt, meninger og det som opptar meg… også kalt blogg
