Jeg har aldri vært spesielt flink til å holde meg til ett fag

Jeg har jobbet med film, undervisning, kommunikasjon, forskning og strategi. Jeg skriver, holder kurs, bygger ting med AI og forsvinner med jevne mellomrom ned i kaninhull jeg ikke visste eksisterte.

Det tok meg ganske lang tid å se sammenhengen.

Jeg har stort sett vært opptatt av det samme hele tiden:

Hvordan får du noe du kan, vet eller vil til å skape en effekt hos andre?

På papiret ser det litt rotete ut

Jeg utdannet meg innen film fordi jeg ville fortelle historier.

Senere ble jeg lærer og brukte 13 år på å prøve å få andre mennesker til å forstå ting. Nå arbeider jeg med kommunikasjon, forskning og organisasjoner.

Det høres ut som flere forskjellige karrierer.

Jeg tror ikke det er det.

Film

Film lærte meg at en idé i hodet ditt ikke er særlig interessant før den klarer å bli noe hos et annet menneske.

Du kan vite nøyaktig hva du vil fortelle. Publikum har ingen plikt til å forstå det slik du hadde tenkt.

Undervisning

Klasserommet gjorde problemet enda tydeligere.

Du kan kunne stoffet. Du kan ha forberedt deg. Du kan forklare det på en måte som virker fullstendig logisk for deg.

Og så ser 25 mennesker på deg med 25 forskjellige versjoner av det du nettopp sa.

Det er en ganske effektiv utdanning i kommunikasjon.

Kommunikasjon, forskning og strategi

Senere møtte jeg det samme problemet i en annen form.

Forskere kan sitte på kunnskap samfunnet trenger uten at den når fram. Organisasjoner kan ha strategier få klarer å omsette til praksis. Ledere kan være sikre på at retningen er tydelig mens menneskene rundt bordet har forstått seks forskjellige ting.

Problemet er større enn ordene vi velger.

Det viste seg at jeg ikke hadde byttet tema. Bare perspektiv.

Film handler om å bevege en idé fra ett menneske til et annet.

Undervisning handler om å gjøre kunnskap til forståelse.

Kommunikasjon handler om å skape mening mellom mennesker.

Strategi handler blant annet om å gjøre retning forståelig nok til at mennesker kan handle etter den.

Samhandling handler om å få forskjellige mennesker, perspektiver og interesser til å fungere sammen.

Det er forskjellige fag. Men de møtes rundt det samme grunnleggende problemet:

Noe finnes hos deg.

Noe skal skje hos andre.

Hva må skje imellom?

Det er dette feltet jeg utforsker.

Slik er jeg skrudd sammen

Jeg lærer best når jeg får lov til å koble ting sammen på tvers. En samtale om energipolitikk kan plutselig kaste lys over et kommunikasjonsproblem. En tur i fjellet avklarer noe jeg har gått og tenkt på i ukevis. Det er ikke tilfeldig, jeg tror genuint at de beste løsningene sjelden kommer fra å grave dypere i det samme hullet.

Jeg trives i bevegelse, både bokstavelig og overført. Nye steder, nye mennesker, nye problemstillinger. Ikke fordi jeg er rastløs, men fordi jeg har lært at de beste spørsmålene ofte dukker opp når omgivelsene skifter og hjernen ikke lenger vet hva den forventer å se.

Det jeg tar med meg tilbake fra alt dette er nysgjerrighet som ikke slår seg til ro. Og viljen til å si høyt det jeg faktisk ser, også når det ikke er det folk forventet å høre.

La oss ta en prat

Hvis du har lest deg hit og kjenner at noe treffer, er du sannsynligvis akkurat den typen person jeg jobber best med.

Ikke fordi du nødvendigvis vet hva du trenger hjelp med. Men fordi du kjenner at noe ikke stemmer, at noe må avklares før du kan gå videre, og at det har stått på vent lenge nok.

Jeg tilbyr en gratis samtale på 30 minutter. Ingen agenda, ingen salgspitch, ingen forpliktelse. Bare en samtale om der du er nå, hva som faktisk er uklart, og om det er noe jeg kan bidra med.

Noen ganger er det nok i seg selv. Andre ganger er det starten på noe mer. Det bestemmer vi sammen, ikke jeg alene.

Book en samtale

Siste fra bloggen

  • 6. oktober 2026

    En tekst om kaffe, nordlys, stjerner og hvorfor kunnskap ikke gjør verden mindre mystisk. Kanskje det mest kjente rundt oss fortsatt er langt mer underlig enn vi legger merke til.

  • 16. september 2026

    Hva mistet vi da teknologien fjernet friksjonen? En tekst om valgfrihet, streaming, algoritmer og hvorfor dårligere teknologi noen ganger gjorde det lettere å velge og bli værende.

  • 8. september 2026

    Da fotballen sluttet å skje, begynte jeg å løpe. Fem måneder senere sto jeg i mål på Trondheim halvmaraton. Men den største forandringen hadde skjedd lenge før målstreken.

Ikke klar for en samtale ennå?

Det er helt greit. Noen trenger litt mer tid, litt mer kontekst, eller bare et sted å starte.

Du kan følge meg på LinkedIn, der jeg skriver ukentlig om klarhet, retning og det å ta plass i eget arbeidsliv. Eller du kan melde deg på nyhetsbrevet, der jeg deler det jeg jobber med og tenker på, litt mer ufiltrert enn det som havner i feeden.

Når du er klar, vet du hvor du finner meg.

[Følg meg på LinkedIn] [Meld deg på nyhetsbrevet]