Dette er blockchain

Blockchain er teknologi som åpner for helt nye muligheter, på samme måte som internett gjorde i sin tid. Men hva er det?

Bitcoin er en kryptovaluta

Da den heldigitale valutaen Bitcoin dukket opp i 2008, var det en valuta verken myndigheter eller banker kunne kontrollere. For de fleste mennesker er Bitcoin fortsatt et ganske ukjent begrep, og kryptovaluta et ord de kanskje aldri har hørt. Men Bitcoin har snart vært med oss i ti år og vi markerte nettopp syv-årsdagen til det som er allment ansett som den første transaksjonen ved hjelp av kryptovaluta (Bitcoin), også kjent som Bitcoin Pizza Day.

En programutvikler med navn Laszlo Hanyecz fra Jacksonville i Florida, betalte (22. mai 2010) 10 000 bitcoins for å få to pizzaer fra restaurantkjeden Papa John’s levert på døra. Hanyecz regnet med at bitcoinene han hadde generert på sin datamaskin var verdt omlag 40 amerikanske dollar. Handelen ble dokumentert med et bilde som han la på forumet til bitcointalk, hvor han også takket for leveringen.

Pizzaene kjøpt av laszlo

På dagen 10 år etter dette pizzakjøpet satte valutakursen for bitcoin ny rekord, da den passerte $ 2.200 for 1 B͈̎. (Den har siden steget og satt ny rekord på $ 2.779,08.) Det vil si at hvis du kjøpte bitcoin for 1000 kr i mai 2010, vil du sitte på rundt 915,3 millioner kroner i dag. (NRKbeta har lenge skrevet om Bitcoin og har også regnet på hvor mye de kunne ha tjent, hadde de bare investert de gangene de skrev om kryptovalutaen.)

Teknologien bak systemet

Men Bitcoin er egentlig bare en slags applikasjon på toppen av hva vi kaller blockchain. Man kan sammenligne Bitcoin og blockchain, med en nettleser (Bitcoin) som ligger på toppen av underliggende teknologier som Ethernet og TCP/IP (blockchain).

I bitcoin-sammenheng er blockchain en slags offentlig logg over alle transaksjoner som tidligere er godkjent. Alle transaksjonene er kjedet sammen og derav navnet blockchain. Men nok om Bitcoin. Det finnes mange gode forklaringer på hva det er, hvordan det kan brukes og hvordan du kan skaffe deg det. Jeg har samlet litt informasjon om Bitcoin her, og nevnte NRKbeta har bl.a. skrevet den informerende artikkelen: Bitcoin – den nye verdensvalutaen?

For den lesetrøtte

Ikke alle liker lange tekster om vanskelige tema. Om dette blir tørt, vanskelig å forstå og du ikke har lyst til å lese mer, kan kanskje Vinay Gupta sin fantastiske talk om blockchain hjelpe:

Om du heller vi ha det på norsk, så hadde Eline Sophie Skogen og Erlend Gjesdal et foredrag om Blockchain på BEKK sin åpne fagdag 3. mars 2017:

Hva er en blockchain?

Da personen eller gruppen mennesker kjent under pseudonymet Satoshi Nakamoto, begynte å publiserte artikler som beskrev Bitcoin og opprettet kryptovalutaens originale referanseimplementering, utviklet Nakamoto også den første blockchain-databasen. I prosessen ble Nakamoto den første som løste det doble utgiftsproblemet for digital valuta. (Kilde: Wikipedia.)

En blockchain eller blokkjede på norsk, er en distribuert database som opprettholder en stadig voksende liste over poster, kalt blokker, sikret fra manipulering og revisjon. Hver blokk inneholder et tidsstempel og en lenke til en tidligere blokk. Gjennom bruk av et peer-to-peer-nettverk og en distribuert timestamping-server, kan en blokkjede-database administreres autonomt. 

Du kan se for deg et enormt dokument, som loggfører alle hendelser av en gitt aktivitet. Denne loggføringen skjer automatisk gjennom alle datamaskinene i et nettverk, slik at oppdateringen av dokumentet (blokkjede-databasen) ikke trenger å gå igjennom en tredjepart som vi stoler på.

Blokkjede-formasjon, med hovedkjeden i svart.

Blokkjeder kan med andre ord brukes til å oppnå en desentralisert konsensus og man vil ikke lenger ha behov for en tredjepart som styrer og overser prosessen. Dette gjør blokkjeder egnet for registrering av viktige hendelser som for eksempel medisinske poster, identitetshåndtering, transaksjonsbehandling eller dokumentasjon av opphav.

På grunn av måten de er designet på, er blokkjeder også veldig motstandsdyktige mot dataendring. Når blokker er registrert, kan dataene i en blokk ikke endres med tilbakevirkende kraft.

Det er gjennom denne teknologien at bl.a. Bitcion kan brukes til digitale betalinger (og å lage et digitalt register for transaksjoner) mellom flere enheter uten behov for godkjennelse fra en sentralisert myndighet. Det er derfor ikke behov for noen tiltrodd tredjepart som har ansvar for de økonomiske transaksjonene.

 

 

Blokkjede er mer enn et verktøy for kryptovalutta

Blokkjede er utvilsomt en genial oppfinnelse og mye mer enn byggesteinene bak Bitcoin. Ved å la digital informasjon bli distribuert, men ikke kopiert, skapte blokkjede-teknologien ryggraden til en ny type internett (the internet of value). Blokkjede-spesialisten William Mougaya forklarer teknologien ved å sameligne tradisjonelle word-dokumenter med Googles delte dokumenter:

Den tradisjonelle måten å dele dokumenter når flere mennesker samarbeider, er å sende et Microsoft Word-dokument frem og tilbake. Problemet med dette scenariet er at du må vente til du mottar en returkopi før du kan se eller gjøre andre endringer fordi du er låst ute av å redigere den til den andre personen er ferdig med det. Slik fungerer databaser i dag. To eiere kan ikke rote med samme posten på en gang. Og det er slik banker holder oversikten i kontobalanser og overføringer; De låser tilgangen midlertidig mens de overfører penger, så oppdaterer de den andre siden og deretter åpner tilgangen igjen. Dette tar tid og er tungvindt.

Med Google Dokumenter (eller Google-regneark) har begge parter tilgang til det samme dokumentet samtidig, og den eneste versjonen av dokumentet er alltid synlig for begge. Det er som en felles hovedbok, men det er et delt dokument. Den distribuerte delen kommer inn i spill når deling innebærer en rekke personer.

Tenk deg hvor mange juridiske dokumenter som kan brukes på den måten. I stedet for å overføre dem frem og tilbake, miste oversikten over versjoner, lage usynkroniserte versjoner, hvorfor kan ikke “alle” forretningsdokumenter bli delt i stedet for overført? Så mange typer juridiske kontrakter vil være ideelle for den typen arbeidsflyt.

Du trenger ikke en blokkjede for å dele dokumenter, men analogien om delte dokumenter er en viktig en.

Hentet og oversatt fra: William Mougayar, Venture advisor, 4x entrepreneur, marketer, strategist and blockchain specialist

Et blokkjedenettverk kan både være åpent (alle med en datamaskin har tilgang) eller lukket (en liten gruppe av kjente enheter/selskaper som får delta). Hver datamaskin i et bestemt nettverk kalles en node. I sin ideelle tilstand, har hver node en kopi av hele blokkjeden i form av en lokal database. Dette skaper et robust system som tåler at en eller flere noder svikter. Tradisjonelt sett kan man tenke på en blokkjede som en database hvor alle har skrivetilgang, og alle endringer loggføres og lagres.

En blokkjede er altså en database med gitte regler for hva man kan endre, og endringene må godkjennes av en konsensusmekanisme. Denne mekanismen er et sett med regler nettverket bruker for å kontrollere hver transaksjon og blokkens gyldighet. Bitcoin bruker en konsensusmekanisme som kalles ”Proof of Work” (PoW), hvor konsensus nås gjennom bevis på utført arbeid. I praksis betyr det at jo mer datakraft en node bidrar med, jo flere stemmer har den. Dette betyr at over 50% av datakraften i nettverket må være enig for at en ny blokk skal bli validert.

”Proof of Stake” er en annen foreslått konsensusmekanisme som bruker tokens i stedet for datakraft for å oppnå konsensus. Tokens gir innflytelse basert på hvor mye penger, eller verdi man har. Datakraften som blir brukt i PoW kan sees på som sløsing, ettersom dette er datakraft som i realiteten ikke brukes til noe. Tanken bak Proof of Stake er at hvis man stemmer mot konsensus risikerer man å miste tokens. Dette fungere som et insentiv for noder til å stemme med konsensus. I private eller “permissioned” blockchainnettverk kan konsensusmekanismene være mindre strenge, ettersom hver deltaker er kjent. I slike tilfeller stoler deltakerne på hverandre og blockchain brukes heller som en felles database. Det finnes i dag ingen felles enighet om hvilken konsensusmekanisme som er den beste.

Teknologi til å stole på

Gjennom sikkerheten som ligger innebygget i blokkjede-teknologien er det mulig å skape tillit over internett mellom ukjente personer. Med andre ord, kan man si at en blokkjede kan ses som et verktøy for å ta vare på sannheten i et samfunn der ingen trenger å stole på hverandre. Systemet kan brukes til å utveksle reelle verdier og sensitiv informasjon på en måte som er veldig, veldig, veldig vanskelig å forfalske.

Et tegn på at en blokkjede anses for å være en svært sikker løsning, er at det amerikanske forsvarets forskningsorganisasjon DARPA nå ser på hvorvidt blokkjede-teknologien kan egne seg for å sikre kjernefysiske våpen og militære satellitter. Det er ikke uten grunn at det er nettopp blokkjede som blir vurdert av DARPA til sikring av kjernefysiske våpen. Teknologien gjør det nemlig mulig å se om noen har hatt innsyn i bestemte data, eller endret noe. Alle endringer vil logges permanent, noe som vil hindre inntrengere fra å skjule sporene sine.

Ifølge en rapport publisert av Quartz sier Timothy Bother, DARPAs programleder, “I stedet for å gjøre murene til et slott så høye som mulig for å forhindre at noen kommer inn, så er det viktigere å klare å avdekke om noen har vært inne i slottet, og ikke minst, hva de har gjort der inne”.

Norsk FinTech

Har du lyst til å lese mer om hva den norske finansnæringen tenker om blokkjede-teknologi, så finner du mer i artikkelserien av og  om ”FinTech” – ny teknologi som endrer finansnæringen.

Blockchain 2.0

Stadig flere får øynene opp for blokkjede-teknologien og alt fra private bedrifter til forskere og nasjonale stater, investerer store resurser i utviklingen av teknologien.

IBM er blant de selskapene som satser mest på blokkjede. Selskapet annonserte nylig at de nå investerer 200 millioner dollar (ca 1,6 mrd. kroner) i sitt nye hovedkvarter for Watson Internet of Things (IoT) i München. Selskapet utforsker bruk av blockchain innenfor tingenes internett, hvor man samler data fra milliarder av sensorer som er bygget inn i maskiner, biler, droner og ulike typer utstyr. Dataene skal analyseres av Watson, som er IBMs skybaserte teknologi for kunstig intelligens, ifølge Computerworld.

Neste generasjons blokkjede, ofte kalt blockchain 2.0, handler om mer enn å formidle penger. Som kallenavnet tilsier (the internet of value), skal blokkjede være med på å endre internett fra å overføre informasjon til også å overføre verdi. Den største hypen nå, et å få teknologien til å automatisk utføre arbeidsoppgaver.

Blockchain 2.0 skal bl.a. gjøre det mulig å for dataprogrammer å drive store organisasjoner, uten administrasjon fra mennesker. Grunntanken er den samme som i tradisjonelle dataprogrammer, “hvis, så”. Ved å legge inn en rekkefølge med av arbeidsoppgaver i et system, kan man f.eks. automatisere mange av oppgavene som er relatert til en handel. En kunde kan gjennom systemet bekrefte en leveranse, som så utløser en rekke med andre arbeidsoppgaver. Man kan så automatisk starte innbetalingen, beregne utgifter og overskudd, flytte penger over til respektive kontoer, betale avgifter, bokføre postene og oppdatere lagerbeholdningen.

Blockchain-entusiastene kaller dette for en Decentralized Autonomous Organization (DAO), en organisasjon hvor et dataprogram både håndtere penger og utfører ulike arbeidsoppgaver, uten mennesker til å drive den.

Flytende demokrati

Uansett om Bitcoin overlever eller man ikke klarer å skape robotstyrte organisasjoner, kan blokkjedeteknologi likevel føre til andre tilsynelatende vanvittige nyskapninger eller noe så radikalt som slutten på demokratiet som vi kjenner det i dag.

Med en blokkjedeteknologien får vi muligheten til et mer direkte demokrati hvor vi kan legge støtte eller fjerne den fortløpende og vi vil få en mer aktiv demokratisk styring av alt fra bedrifter til Stortinget, fra sak til sak.

Alle vil heller ikke trenge sette seg inn i hver bidige sak. Man kan f.eks. velge å overlate stemmen sin til en person man stoler på, som igjen kan overlate den til noen de stoler på. Ideen er at du både vil kunne dele opp og trekke tilbake stemmen din. Det kalles flytende demokrati.

Desentralisering av data

En total desentralisering av data er et annet bruksområde for blokkjedeteknologi. I takt med at flere av produktene vi bruker i hverdagen slutter seg til IoT (tingenes internett), vil de store aktørene som Google, Apple, Facebook, Uber, Amazon osv. klare å samle ufattelige store datamengder om oss, som de igjen kan velge hvordan de vil bruke. Dette kan blokkjede endre på og vi kan få en nøytral markedsplass for data. Når strømmåleren eller kaffetrakteren din blir smart kan de samle og sende mye data, men du som bruker, kan velge om du vil f.eks. selge dataene til bedrifter og forskere, eller holde den hemmelig og for deg selv.

Men det handler ikke bare om at bedrifter ikke kan bruke dine data uten å betale deg for dem. Tenk deg en mobil betalingstjeneste som Vipps, uten at DNB er en del av prosessen. En markedsplass hvor du kan kjøpe musikk direkte fra artisten. Et samfunn hvor det er kreatøren som sitter igjen med overskuddet og ikke en formidlingstjeneste. Informasjon, penger og makt flyttes fra mellommenn til de som faktisk skaper verdiene.

Den aller heteste løsningen

En januardag i 2014 gikk den da 19 år gamle russeren Vitalik Buterin, på talerstolen på The North American Bitcoin Conference i Florida og lanserte Ethereum Foundation. Et selskap som gjør det mulig å kjøre dataprogrammer inne i blokkjeden. Ethereum Foundation, en non-profit organisasjon i Sveits, håper at bokkjede skal jevne ut spillet, økte ansvarlighet, tilgjengelighet og transparens i den digitale verden. Kildekoden er selvfølgelig åpen.

6. mars i år ble også Enterprise Ethereum Alliance lansert, med blant andre Microsoft, BP, JP Morgan og Accenture som noen av de 30 partnerne. De utvidet nylig med 86 nye medlemmer, herunder Samsung, Merck og Toyota. Ethereum er på baby-stadiet, men er blitt mottatt med begeistring av alt fra FN til internasjonale energiselskaper, og omtales som internett 3.0.

Denne artikkelen er en forfattet ut ifra informasjon funnet på aftenposten.noblockgeeks.com, ethereum.nonrk.no og tu.no 

By | 2017-09-20T13:37:17+00:00 28 May 2017|Categories: Business, Featured, How to make money, Internet, Online shopping, Open Source, Technology|0 Comments

About the Author:

I’m Adrian, a filmmaker, teacher, entrepreneur, Spurs-fan, explorer and internet geek. I thrive on sparks of creativity, while roaming this world and great stories seek.

Leave a Reply