Intervjuteknikk for forskere: Hvordan gjøre komplekse temaer interessante

Mange forskere blir intervjuet, men ikke alle klarer å forklare forskningen sin på en måte som engasjerer publikum. Et godt intervju kan gjøre forskningen din mer tilgjengelig og relevant for et bredere publikum, men det krever bevissthet rundt hvordan du kommuniserer. Hvordan kan du gjøre et intervju både presist, forståelig og fengende? Her er noen nøkkelstrategier for forskere som vil bli bedre intervjuobjekter.

1. Start med hovedpoenget

Journalister og publikum har begrenset tid og oppmerksomhet. Hvis du bruker for lang tid på å forklare bakgrunn og metode, risikerer du at de mister interessen før du kommer til det viktige. Start med det essensielle: Hva handler forskningen om, hvorfor er den relevant, og hva betyr den for folk flest?

Et godt tips er å formulere en kort og presis forklaring som fungerer som en «heisspitch», en setning eller to som gir en rask oversikt over forskningen din og dens betydning. For eksempel: «Vår forskning viser at en enkel endring i kostholdet kan redusere risikoen for hjertesykdom med 30 %.» eller «Vi har utviklet en algoritme som kan forutsi jordskjelv 48 timer i forveien.» Slike ut agn vekker umiddelbart interesse og gjør det lettere for journalisten å bygge videre på intervjuet.

2. Snakk enkelt, men uten å miste faglig dybde

Mange forskere frykter at forenkling betyr unøyaktighet, men det er fullt mulig å forklare forskning uten å gå på kompromiss med fakta. Bruk klare, korte setninger og unngå faguttrykk som krever spesialkunnskap. Hvis du må bruke tekniske begreper, forklar dem raskt og intuitivt.

Metaforer og eksempler fra hverdagen gjør det lettere for publikum å forstå. Hvis du for eksempel forsker på kunstig intelligens, kan du sammenligne algoritmer med oppskrifter: «En AI fungerer som en kokk som prøver ut ulike ingredienser for å lage den beste retten.» Hvis du jobber med klimateknologi, kan du si: «Vi utvikler en metode som fanger CO₂ på samme måte som trær, men hundre ganger mer effektivt.»

Jo mer du kan relatere forskningen din til noe folk allerede kjenner til, desto lettere er det å fange oppmerksomheten deres.

3. Forbered nøkkelbudskap og hold deg til dem

Før et intervju, tenk gjennom hvilke tre hovedpunkter du ønsker å få frem. Det er lett å bli dratt inn i sidespor av journalistenes spørsmål, men hvis du har tydelige budskap klare, kan du styre samtalen tilbake til det viktigste.

Skriv gjerne ned budskapene på forhånd og øv deg på å si dem høyt. Dette gjør det enklere å formulere poengene tydelig under intervjuet. Hvis du merker at intervjuet glir over på mindre relevante temaer, kan du bruke teknikker som: «Det er et interessant spørsmål, men det viktigste her er…» eller «For å sette dette i kontekst, viser forskningen vår at…»

4. Fortell historier og gi forskningen liv

Mennesker husker historier bedre enn tørre fakta. Hvis du kan pakke forskningen din inn i en fortelling, øker sjansen for at folk forstår og husker budskapet ditt.

Tenk på en hendelse eller et eksempel som illustrerer forskningen din. Har du en spesiell oppdagelse som overrasket deg? Har forskningen din hatt en direkte påvirkning på noens liv? En historie gir publikum noe konkret å forholde seg til.

For eksempel, hvis du forsker på nye medisinske behandlinger, kan du fortelle om en pasient som har fått livet sitt forandret. Hvis du jobber med klima, kan du beskrive hvordan et lokalsamfunn allerede merker konsekvensene av temperaturøkninger. Dette gjør forskningen mer håndgripelig og relevant.

5. Vær bevisst på kroppsspråk og stemmebruk

Dersom intervjuet er på video eller direkte på TV, spiller kroppsspråk en viktig rolle. Folk trekker ofte like mye informasjon fra hvordan du sier noe, som fra hva du faktisk sier.

• Snakk tydelig og med variasjon i toneleie – en monoton stemme kan gjøre selv spennende forskning kjedelig.
• Hold øyekontakt – enten med journalisten eller kameraet.
• Bruk håndbevegelser naturlig for å understreke poengene dine.
• Unngå å fikle med hender eller se ned – dette kan virke usikkert.

Øv deg foran et speil eller ta opp en testvideo for å se hvordan du fremstår. Små justeringer kan ha stor effekt på hvordan publikum oppfatter deg.

6. Øv, øv, øv – og ta kontroll over intervjuet

Gode formidlere blir ikke født, de trener. Jo mer du øver, desto mer komfortabel vil du bli i intervjusituasjoner. Ta opptak av deg selv, be en kollega om tilbakemeldinger eller se på tidligere intervjuer for å identifisere hva som kan forbedres.

Husk at du også kan styre intervjuet i større grad enn du kanskje tror. Journalister ønsker gode svar, og hvis du gir klare, engasjerende svar med tydelige budskap, vil intervjuet bli bedre både for deg og for dem.

Hvis du får et spørsmål du ikke kan svare på, vær ærlig: «Det vet vi ikke nok om ennå, men det vi ser er…» eller «Jeg kan ikke kommentere det spesifikt, men det vi har funnet er…» Unngå å spekulere uten faglig grunnlag, men prøv samtidig å holde samtalen på det du faktisk kan bidra med.

Oppsummering

Et godt intervju kan gjøre forskningen din mer tilgjengelig, relevant og engasjerende. De viktigste teknikkene er:

• Start med hovedpoenget – vær kort og presis fra begynnelsen.
• Bruk enkelt språk og hverdagsmetaforer – gjør det forståelig for alle.
• Forbered nøkkelbudskap – hold deg til dem for å sikre at intervjuet blir relevant.
• Fortell historier – gi forskningen liv gjennom eksempler og case-studier.
• Vær bevisst på kroppsspråk og stemmebruk – særlig i video- og TV-intervjuer.
• Øv deg og ta kontroll over intervjuet – du kan styre samtalen mer enn du tror.

En godt forberedt forsker kan gjøre et intervju både informativt og inspirerende. Har du erfaring med å bli intervjuet om forskning? Hva har fungert best for deg? Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet!