Slik pitcher du forskningen din til journalister

Forskningsformidling er viktig, men hvordan får du journalister til å dekke forskningen din? En god pitch kan være forskjellen på om forskningen din havner i mediene eller forblir usynlig. Journalister får daglig hundrevis av e-poster og henvendelser, så hvordan sikrer du at din forskning skiller seg ut? Her er noen effektive strategier som øker sjansen for mediedekning.

1. Ha en tydelig nyhetsvinkel

Journalister ser etter det som er nytt, viktig og relevant. Hvordan påvirker forskningen samfunnet? Hvilket problem løser den? Hva er det overraskende eller unike ved funnene? En sterk nyhetsvinkel kan gjøre forskjellen mellom en sak som blir dekket og en som blir ignorert.

Eksempler på vinklinger som fungerer:

• «Norsk forskning kan ha løst plastavfallsproblemet – med bakterier»
• «Ny studie viser at mindre skjermtid gir bedre søvn hos tenåringer»
• «Forskere utvikler algoritme som kan forutsi jordskjelv»

Dersom forskningen din ikke har en åpenbar nyhetsverdi, prøv å koble den til en aktuell hendelse, en større trend eller en politisk debatt.

2. Bruk enkelt og engasjerende språk

Unngå akademisk sjargong. Journalister har ofte ikke tid eller anledning til å tolke komplisert språk, og deres lesere må kunne forstå budskapet raskt. Forklar forskningen din som om du snakket med en nysgjerrig venn uten faglig bakgrunn.

Dårlig eksempel: «Vår studie undersøker de longitudinelle effektene av kognitive intervensjoner på arbeidsminnet hos eldre voksne.»

Bedre eksempel: «Vi har funnet ut at hjernetrening kan forbedre hukommelsen hos eldre, og effektene varer i flere år.»

Jo enklere og mer forståelig du gjør forskningen din, desto større er sjansen for at journalisten ser verdien i å dekke den.

3. Vær kort, presis og rett på sak

En pitch bør være kort, gjerne et par avsnitt i en e-post. Start med det viktigste først: Hva handler forskningen om, hvorfor er den relevant, og hva er nyhetsvinkelen? Utdyp bare hvis journalisten ber om det.

En god pitch-struktur:

• Åpning: En fengende setning som umiddelbart forklarer hvorfor dette er interessant.
• Hovedbudskap: Kort om hva forskningen viser.
• Hvorfor dette er viktig: Hvordan det påvirker samfunnet eller en aktuell debatt.
• Tilbud om intervju: Gjør det enkelt for journalisten å følge opp.

Eksempel på en kort, effektiv pitch:

Hei [journalistens navn],

En ny norsk studie viser at det å gå 30 minutter om dagen reduserer risikoen for depresjon med 40 %. Funnene er basert på en analyse av 10 000 personer over en tiårsperiode.

Dette kan ha stor betydning for folkehelsen, spesielt i en tid hvor psykiske lidelser øker.

Jeg kan sette deg i kontakt med forskeren bak studien, som kan forklare mer om funnene og hvilke tiltak som kan gjøres.

Er dette noe du kunne vært interessert i å dekke?

Beste hilsen,

4. Tilby en spennende ekspertvinkel

Journalister trenger gode sitater fra troverdige kilder. Gjør deg tilgjengelig for intervju og forklar at du kan gi innsikt og bakgrunnsinformasjon. Hvis du kan formidle forskningen din på en forståelig og engasjerende måte, øker sjansen for at du blir intervjuet.

Gode forskningsformidlere:

• Snakker i korte, poengterte setninger.
• Bruker konkrete eksempler og analogier.
• Viser hvordan forskningen har praktisk betydning.

Dersom du ikke selv er komfortabel med å uttale deg, kan du også foreslå andre eksperter i forskergruppen din som er gode til å forklare funnene.

5. Tilpass pitchen til riktig journalist

Ikke send samme e-post til alle journalister. Finn ut hvem som allerede skriver om temaet ditt, og tilpass henvendelsen til deres interessefelt. Journalister får mange generiske pressemeldinger hver dag, en personlig tilpasset pitch har langt større sjanse for å bli lest.

Hvordan finne riktig journalist?

• Søk etter tidligere artikler om lignende temaer i aviser og nettsteder.
• Følg journalister på Twitter/X og LinkedIn for å se hva de er interessert i.
• Se hvilke mediehus som tidligere har skrevet om lignende forskning.

Eksempel på tilpasning:

• Til en helsejournalist: «Vi har funnet en sammenheng mellom kosthold og redusert risiko for Alzheimers.»
• Til en teknologi-journalist: «Ny AI-modell kan forutsi hjerteinfarkt bedre enn leger.»

6. Legg ved visuelt materiale

Infografikk, bilder eller korte videoer kan gjøre forskningen mer interessant for journalisten og enklere å formidle videre til publikum. Mange mediehus har begrenset med ressurser til å lage grafisk innhold selv, så hvis du kan tilby ferdig visuelt materiale, øker sjansen for at saken blir plukket opp.

Gode visuelle hjelpemidler kan være:

• Enkle grafer eller infografikker som illustrerer hovedfunn.
• Bilder av forskeren(e) i arbeid – gir saken et mer personlig preg.
• Kort video der forskeren forklarer funnene på 30–60 sekunder.

Journalister elsker gode historier som kan illustreres visuelt, så tenk på hvordan du kan gi dem det.

Oppsummering

En god pitch øker sjansen for at forskningen din når ut til et bredere publikum. De viktigste suksessfaktorene er:

• Ha en tydelig nyhetsvinkel – hvorfor er dette relevant nå?
• Bruk enkelt og forståelig språk – unngå akademisk sjargong.
• Hold det kort og presist – få fram hovedpoenget raskt.
• Tilby en engasjerende ekspertvinkel – vær klar til å forklare forskningen.
• Finn riktig journalist – tilpass pitchen til deres interesseområde.
• Legg ved visuelt materiale – gjør det enkelt for journalisten å bruke saken.

Har du prøvd å få medier til å dekke forskningen din? Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet!