Du ber AI skrive en tekst. Noen sekunder senere ligger den der: ryddig, korrekt og tilsynelatende ferdig. Likevel er det noe som skurrer. Teksten sier omtrent det rette, men den virker ikke som resultatet av at noen faktisk har tenkt. Det er fordi AI gjerne kan lage setninger før du har funnet ut hva setningene skal gjøre. Brukt godt kan verktøyet hjelpe deg å undersøke, strukturere og redigere. Brukt litt for ivrig kan det gi deg et blankpolert svar på et spørsmål du ennå ikke har forstått.

AI kan skrive før du er klar

Det mest fristende med generativ AI er også det som lett skaper problemer: Du kan gå rett fra en vag idé til en ferdig tekst. Skriv en epost om den nye rutinen. Lag et innlegg om bærekraft. Forklar prosjektet på en engasjerende måte. Maskinen protesterer sjelden på at oppgaven er uklar. Den fyller tomrommet med sannsynlige formuleringer og leverer noe som ser ut som et svar.

Da er det lett å begynne å redigere setningene før du har undersøkt tanken bak dem. Du bytter et ord, korter ned ingressen og ber teksten høres litt varmere ut. Etter noen runder har du brukt mye tid på en tekst som kanskje fortsatt mangler et tydelig poeng.

En språkmodell har ingen egen hensikt med teksten. Den vet ikke hva du prøver å oppnå, utover det den kan slutte seg til fra det du gir den. Den kjenner heller ikke mottakeren, situasjonen eller konsekvensene dersom noe blir feil. Derfor bør samarbeidet begynne før førsteutkastet, mens det fortsatt er mulig å oppdage at problemet egentlig ligger et annet sted.

Hvis du ikke vet hva du egentlig vil si, er det ofte mer nyttig å be AI stille spørsmål enn å be den skrive.

En skrivepartner trenger ikke skrive teksten

Ordet «skrivepartner» kan gi inntrykk av at du og maskinen skal sitte på hver deres side av bordet og forfatte annenhver setning. Det er sjelden den beste arbeidsdelingen. AI er ofte mest nyttig når den hjelper deg å få øye på stoffet ditt fra flere kanter.

Du kan bruke den som intervjuer når tankene er uferdige, som sparringspartner når argumentet virker litt for behagelig, som strukturhjelp når materialet ligger i en haug, eller som prøveleser når du har kommet så langt at du ikke lenger ser hva teksten forutsetter. Den kan foreslå formuleringer også, men formuleringen bør komme etter at hensikten, innholdet og retningen er noenlunde på plass.

En enkel arbeidsdeling kan se slik ut:

Du har ansvar for AI kan hjelpe med
Hva du vil oppnå Stille spørsmål som avklarer hensikten
Hva du faktisk vet Oppdage påstander som mangler grunnlag
Hvem teksten er til Foreslå spørsmål mottakeren kan sitte med
Hvilket poeng du vil stå for Lage alternative vinkler og strukturer
Hvilke valg som er riktige Synliggjøre fordeler, svakheter og konsekvenser
Om fakta og kilder holder Finne opplysninger som du deretter kontrollerer
Den endelige teksten Gi respons på klarhet, rekkefølge og språk
Ansvaret for det som publiseres Ingenting. Det blir værende hos deg.

Tabellen er mindre spektakulær enn løftet om at AI kan skrive alt for deg. Den har til gjengjeld en viss kontakt med virkeligheten.

[ILLUSTRASJON: En sirkel som viser arbeidsflyten råstoff → spørsmål → valg → struktur → utkast → motstand → revisjon → kontroll. Mennesket tar beslutningene mellom hvert ledd. AI bidrar med spørsmål, alternativer og respons.]

Begynn med råstoff, ikke en bestilling

En vag bestilling gir AI stor frihet til å fylle inn det du ikke har sagt. Resultatet kan være velformulert og samtidig bygge på gale antakelser. Gi derfor verktøyet noe å arbeide med: notater, fakta, foreløpige tanker, hvem teksten er til og hva den skal føre til. Du trenger ikke rydde alt først. Rotete råstoff er ofte et bedre utgangspunkt enn en pen bestilling med lite innhold.

Tenk deg at du skal skrive en epost til kollegaene dine om en ny rutine. Du kan skrive:

Skriv en profesjonell epost om den nye rutinen for reiseregninger.

Du får sannsynligvis en epost. Problemet er at AI må gjette hvorfor rutinen endres, hva mottakerne allerede vet, hvilke deler som faktisk er nye, når endringen gjelder fra og hva kollegaene skal gjøre. Du har i praksis bedt verktøyet skrive seg rundt hullene.

Et bedre utgangspunkt kan være:

Jeg skal informere kollegaene mine om en ny rutine for reiseregninger. Fra 1. oktober må kvitteringer lastes opp senest sju dager etter reisen. Endringen skyldes at økonomiavdelingen ofte mangler dokumentasjon når måneden avsluttes. De fleste mottakerne kjenner dagens system, men flere opplever det som tungvint. Målet er at de forstår hva som endres, hvorfor og hva de må gjøre etter neste reise. Ikke skriv eposten ennå. Still meg inntil fire spørsmål om det som fortsatt er uklart.

Nå bruker du AI til å undersøke oppgaven før teksten blir produsert. Kanskje spør den hvem som kan hjelpe dersom noen får problemer, om det finnes unntak, eller hva som skjer med reiser gjennomført før 1. oktober. Det er spørsmål en mottaker også kan få. Du har dermed forbedret grunnlaget, ikke bare ordlyden.

Be om motstand mens det fortsatt er billig

AI-verktøy er ofte behagelige samtalepartnere. De nikker metaforisk, sier at ideen er god og hjelper deg videre. Det føles fint, men teksten blir ikke nødvendigvis bedre av å ha sin egen lille heiagjeng.

Be derfor om konkret motstand. Du kan be verktøyet finne antakelser, svakheter, manglende mellomregninger eller spørsmål en skeptisk mottaker kan stille. Det fungerer bedre enn en generell beskjed om å «være kritisk», som fort gir noen høflige forbehold og en ny runde digital hodenikking.

Prøv for eksempel:

Hvilke tre antakelser bygger jeg på her? Hvilken av dem er svakest?

Hva kan en mottaker misforstå, selv om alle opplysningene er riktige?

Hvilken informasjon mangler før dette argumentet er rimelig å publisere?

Les dette som en kollega som er negativ til endringen. Hvilke spørsmål får du som teksten ikke svarer på?

Her brukes AI som en motvekt til ditt eget blikk. Den vet fortsatt ikke om innvendingene er gode, men den kan gjøre dem synlige nok til at du må vurdere dem.

Be om alternativer før du ber om et utkast

Det første forslaget virker ofte mer ferdig enn det er. Når teksten kommer med overskrift, innledning og ryddige avsnitt, begynner du lett å arbeide innenfor strukturen du har fått. Da har AI allerede tatt flere beslutninger på dine vegne.

Be heller om alternativer først:

Foreslå tre mulige strukturer for denne eposten. Forklar kort hva hver struktur gjør lett å forstå, og hva den kan gjøre vanskeligere. Ikke skriv selve eposten.

Du kan få ett forslag som begynner med hva mottakeren må gjøre, ett som forklarer problemet før endringen, og ett som åpner med datoen den nye rutinen gjelder fra. Ingen av dem er automatisk riktig. Poenget er at forskjellene blir synlige, slik at du kan velge rekkefølge ut fra situasjonen og hvem du skriver til.

Dette er særlig nyttig når materialet er omfattende. Be AI lage to eller tre mulige disposisjoner, markere hva som er hovedpoeng og støtte, og vise hvilke deler av materialet som ikke får noen tydelig oppgave. Da kan du velge struktur før du blir følelsesmessig knyttet til avsnitt tre.

Arbeid i mindre deler

En stor bestilling krever mange gjetninger. Hvis du ber om en ferdig kronikk, rapport eller presentasjon i én omgang, må AI samtidig velge budskap, inngang, rekkefølge, argumenter, tone, eksempler og avslutning. Du får et sammenhengende resultat, men det er vanskelig å se hvor de avgjørende valgene ble tatt.

Arbeid heller i mindre deler. Avklar først hensikt og mottaker. Undersøk deretter hovedpoenget. Vurder noen mulige strukturer. Lag så et utkast til én del av gangen, eller skriv utkastet selv og bruk AI til å undersøke det.

Du trenger ikke lage en enorm prompt med sytten regler og et rollespill der chatboten skal opptre som «verdens fremste tekstforfatter». En tydelig samtale fungerer ofte bedre. God bruk av AI handler mindre om å finne en hemmelig kommando og mer om å vite hvilket spørsmål skrivearbeidet står fast i akkurat nå.

Be om diagnose før omskriving

Når du limer inn et utkast og skriver «gjør dette bedre», gir du fra deg både problembeskrivelsen og løsningen. AI bestemmer hva «bedre» betyr, og ender gjerne med å jevne ut språket, legge inn en penere overgang og avslutte med en setning som kunne stått på et motivasjonskrus.

Be først om en diagnose:

Ikke skriv om teksten. Marker hvor hovedpoenget blir uklart, hvor jeg gjentar meg og hvilke avsnitt som forutsetter kunnskap mottakeren kanskje ikke har.

Finn setninger som er mer abstrakte enn resten. Forklar hva som gjør dem vanskeligere å forstå.

Hva oppfatter du som tekstens hovedbudskap? Hvilke deler peker i en annen retning?

Hvilke påstander høres sikrere ut enn grunnlaget tilsier?

Når du ser diagnosen, kan du vurdere om den stemmer. Deretter kan du selv redigere eller be om forslag til én konkret del. Dette bevarer mer av dømmekraften din og gjør det lettere å skrive kortere og tydeligere uten at teksten blir vasket så grundig at alle spor etter avsenderen forsvinner.

Det AI skriver, må fortsatt kontrolleres

En språkmodell lager tekst som virker sannsynlig ut fra mønstre i materialet den er trent på og informasjonen den eventuelt får tilgang til. Den kan gi korrekte svar, men også finne på fakta, blande sammen kilder eller vise til noe som ikke finnes. En oppdiktet rapport kan se forbausende velstelt ut. Den kan ha forfattere, årstall og en tittel som nærmest ber om å bli lagt inn i fotnoten.

Kontroller derfor navn, tall, sitater, faglige påstander og kilder mot originalmaterialet. Be gjerne AI hjelpe deg med å finne hva som bør sjekkes, men ikke bruk dens egen forsikring som dokumentasjon. «Ja, dette stemmer» er ikke en kilde, selv når det blir sagt med imponerende grammatikk.

Du bør også vite hva du deler. Ikke lim inn taushetsbelagte opplysninger, upubliserte resultater, personalsaker, helseopplysninger, kundedata eller annet sensitivt materiale uten at verktøyet er godkjent for det og bruken følger reglene på arbeidsplassen. Anonymisering er mer enn å fjerne et navn dersom resten av opplysningene fortsatt gjør personen gjenkjennelig.

[FAKTABOKS: Før du limer inn teksten. Still tre spørsmål: Har jeg lov til å dele dette med tjenesten? Kan en person, virksomhet eller sak gjenkjennes? Ville jeg vært komfortabel med at opplysningene forlot dokumentet de ligger i nå? Boksen bør også minne leseren om å følge arbeidsgiverens regler og kontrollere vilkårene for det konkrete AI-verktøyet.]

Hva forskningen sier, og ikke sier

I et kontrollert eksperiment med 453 høyt utdannede yrkesaktive fullførte deltakere med tilgang til ChatGPT noen avgrensede skriveoppgaver rundt 40 prosent raskere. Tekstene deres fikk i gjennomsnitt 18 prosent høyere kvalitetsvurdering. Det er et interessant resultat, men forsøket viser ikke at AI forbedrer alle former for skriving. Oppgavene var relativt korte og avgrensede, og verktøyet overtok mye av selve utkastarbeidet.

Et annet eksperiment fant at tilgang til AI-genererte ideer kunne gjøre korte fortellinger bedre vurdert, særlig for deltakerne som i utgangspunktet skåret lavere på en kreativitetstest. Samtidig ble fortellingene likere hverandre. Det som hjelper den enkelte over en kneik, kan altså trekke mange tekster i samme retning dersom alle begynner med de samme sannsynlige forslagene.

En studie av 319 kunnskapsarbeidere fant også en sammenheng mellom høy tillit til AI og mindre selvrapportert kritisk tenkning i arbeidet med svarene. Dette var en spørreundersøkelse, så den viser ikke at AI gjør mennesker mindre kritiske. Den viser likevel et nyttig mønster: Når verktøyet virker sikkert og oppgaven oppleves som ubetydelig, blir det lettere å la vurderingen gå på tomgang.

Forskningen gir derfor lite grunnlag for enten jubel eller dommedag. AI kan spare tid, løfte enkelte tekster og hjelpe mennesker i gang. Resultatet avhenger av oppgaven, materialet, brukerens kunnskap og hvor i prosessen verktøyet får slippe til.

Prøv selv: Bruk AI uten å gi bort hele oppgaven

Velg en tekst du faktisk arbeider med. Det kan være en epost, en nettsidetekst, et innlegg eller en del av en presentasjon. Bruk noe som betyr nok til at du merker om samarbeidet blir nyttig.

  • Forstå: Skriv ned hva teksten skal føre til, hvem den er til, hva mottakeren allerede vet, og hvilke opplysninger som må være riktige. Formuler deretter hovedpoenget med egne ord.

  • Prøv: Gi AI notatene dine og be den stille spørsmål før den skriver. Be deretter om to eller tre mulige strukturer med en kort forklaring av forskjellene. Velg selv én av dem.

  • Observer: Skriv et avsnitt selv, eller be om et begrenset utkast basert på strukturen du valgte. Be så AI beskrive hva den oppfatter som poenget, hvilke spørsmål som står ubesvart og hvor teksten bygger på antakelser.

  • Juster: Endre teksten ut fra det du mener er relevant. Kontroller fakta og kilder. Les til slutt teksten høyt og fjern formuleringer du aldri ville brukt overfor et virkelig menneske.

Legg merke til hva AI faktisk hjalp deg med. Kanskje den fant et hull, foreslo en bedre rekkefølge eller gjorde en tung setning enklere. Kanskje den bare produserte mer tekst som du nå må rydde opp i. Begge deler er nyttig å vite før neste runde.

Behold ansvaret i stolen din

En god skrivepartner gjør tanken skarpere før teksten blir glattere. Det gjelder også når partneren er en maskin. Bruk AI til å stille spørsmål, lage alternativer, undersøke strukturen og lese med et annet blikk. La hensikten, vurderingene og de endelige valgene bli hos deg.

Hvordan du bevarer et språk som faktisk høres ut som ditt, fortjener mer plass enn det får her. Det går vi videre med i Hvordan beholder du din egen stemme når du bruker AI?.

Hvis samarbeidet bare gjør teksten raskere å produsere, har du fått en tekstmaskin. Hvis det hjelper deg å oppdage hva du mener, hva du mangler og hva den andre trenger, begynner det å ligne en skrivepartner.

Kilder og videre lesning

På denne siden

Del med andre