Project Description

Jeg satt med en tekst jeg egentlig kan ganske godt, en sånn type tekst jeg har skrevet mange ganger før, hvor jeg vet hva jeg vil si og omtrent hvordan det skal høres ut. Likevel ble jeg sittende og justere setninger som ikke helt landet, flytte på ord, stramme litt her, åpne litt der, før jeg gjorde det som etter hvert har blitt en refleks og ba ChatGPT rydde opp i det for meg.

Det som kom tilbake var ikke dårlig. Det var ryddig, tydelig, egentlig ganske imponerende. Men det var heller ikke meg. Og det som slo meg, litt mer enn jeg hadde lyst til å innrømme der og da, var at jeg brukte mer tid på å rette opp det svaret enn jeg ville brukt på å skrive avsnittet selv.

Det var ikke første gang det skjedde. Det var bare første gang jeg stoppet opp lenge nok til å legge merke til det, og faktisk stille spørsmålet som lå der under hele tiden, hva er det egentlig jeg sitter og jobber med her?

Samtidig er det vanskelig å ikke legge merke til hva som skjer rundt dette. Hvis du har brukt litt tid på LinkedIn eller X de siste månedene, har du sikkert sett det dukke opp igjen og igjen, folk som skriver at de tester Claude og har sluttet å bruke ChatGPT. Ikke nødvendigvis fordi de hater det de brukte før, men fordi noe ikke helt sitter lenger, og fordi de begynner å stille spørsmål ved hva de egentlig bruker.

For det er en type friksjon som ikke er så lett å sette fingeren på når du jobber med disse verktøyene over tid. Det er ikke at de er dårlige, mye av det de gjør er fortsatt ganske vilt når du tenker over det. Men det er noe som glipper akkurat der det burde sitte. Du gir tydelige instrukser og får noe som nesten treffer, du er godt i gang med en oppgave og mister plutselig tråden, du ber om én ting og får noe som ser riktig ut, men som ikke helt svarer på det du faktisk ba om.

Så du begynner å kompensere, forklare litt mer, presisere litt tydeligere, starte på nytt når det sklir ut, og etter hvert merker du at det ikke bare er oppgaven du jobber med, du jobber også med verktøyet.

Det er den ene siden av det, den du kjenner i fingrene mens du sitter og jobber. Den andre siden er vanskeligere å peke på, men den ligger der likevel.

I januar 2026 annonserte OpenAI at de ville begynne å teste reklame i ChatGPT, plassert rett under svarene dine og knyttet til det du faktisk sitter og snakker om, og samtidig har de inngått samarbeid med det amerikanske forsvaret om bruk av modellene i klassifiserte systemer. Det betyr ikke at noen sitter og leser det du skriver i sanntid, men det betyr at samtalene dine ikke bare er dine, de inngår i et system som finansieres, trenes og utvikles videre basert på nettopp den typen data.

Det er her ting begynner å skli for mange, ikke nødvendigvis fordi de er redde i klassisk forstand, men fordi det blir uklart hvor grensen går, hva som lagres, hva som brukes, hvem som får tilgang, direkte eller indirekte, og hva denne typen teknologi etter hvert blir koblet til, både kommersielt og statlig.

Når du både merker friksjon i arbeidet ditt og samtidig begynner å tvile litt på hva du egentlig mater inn i systemet, blir terskelen lavere for å teste noe annet, ikke fordi noen har sagt at du bør bytte, men fordi det føles mer riktig å i det minste forstå alternativene.

Og det er kanskje et bedre sted å starte enn hele spørsmålet om hvilket verktøy som er best, hva er det egentlig vi gir fra oss når vi bruker disse verktøyene, og hva får vi tilbake?

Et annet valg, ikke et perfekt valg

Anthropic er selskapet bak Claude. De ble grunnlagt av tidligere OpenAI-ansatte som ønsket å ta et annet retningsvalg, og i 2026 er det tydeligste uttrykket for den forskjellen nettopp dette: ingen reklame. Forretningsmodellen er bygget på abonnement, ikke oppmerksomhet. Når du betaler for Claude, er du kunden, ikke produktet annonsøren kjøper tilgang til.

Det er ikke dermed sagt at Anthropic er et ideelt selskap uten kommersielle interesser. Det er det ikke, og det ville vært naivt å tro det. Men strukturen er annerledes, og strukturen betyr noe. Det er vanskeligere å selge ut tilliten til brukerne dine når hele inntektsmodellen avhenger av at de stoler på deg nok til å fortsette å betale.

Nesten syv av ti nordmenn mener at kunstig intelligens vil utfordre personvernet ved at informasjon samles inn og brukes på måter de ikke er enige i, ifølge Datatilsynets undersøkelse fra 2024. Den bekymringen er ikke irrasjonell. Spørsmålet om hvilket AI-verktøy du bruker har blitt et spørsmål om mer enn funksjonalitet.

Men det er faktisk ikke det som holder folk hos Claude.

Det som faktisk holder folk

De fleste som bytter til Claude gjør det av personvernhensyn eller fordi de er skeptiske til det som skjer med OpenAI. Men de som blir, de blir av en helt annen grunn: Claude er rett og slett bedre på det som betyr noe i daglig arbeid.

Det følger instruksjoner. Ikke nesten, ikke det meste av dem, men faktisk det du skriver. Det holder kontekst gjennom lange arbeidsøkter uten å miste tråden eller begynne å gjenta seg selv. Det lager filer du kan åpne, ikke bare tekst du kopierer ut av et vindu og limer inn i et annet. Og det stiller deg spørsmål når det trenger mer informasjon, i stedet for å gjette og levere noe halvferdig som du uansett må gjøre om.

Det som overrasker de fleste når de begynner å bruke det ordentlig, er at de har hatt tilgang til mye mer enn de ante. Det er som å ha brukt et avansert kamera bare til å ta selfies, ikke fordi du ikke ville ha lært mer, men fordi ingen fortalte deg at det fantes noe å lære.

Det er det denne serien handler om.

Kom i gang nå

Du trenger ikke teknisk bakgrunn. Du trenger ikke kunne kode. Hvis du kan skrive en e-post og bruke en nettleser, kan du bruke Claude.

Det eneste du trenger er en konto. Gå til claude.ai og registrer deg. Det er gratis å komme i gang. Men for mange av de funksjonene vi skal gå gjennom i denne serien trenger du et Pro-abonnement, som koster 20 dollar i måneden. Det er omtrent det samme som ChatGPT Plus, men du får en annen arkitektur bak abonnementet.

I neste leksjon ser vi nærmere på hva som faktisk skiller Claude fra andre AI-verktøy, ikke i markedsføringsspråk, men i praksis.